
5. trinn på lamming på Ovretoppen.
Det har blitt en fin tradisjon og bli bedt på lamming på Ovretoppen. For trinnet er det meget viktig at de blir kjent på en annen måte enn inne i klasserommet. Vi takker familien Owren for en enormt stor gjestfrihet.
Noen hadde møtt opp allerede klokka 7 på gården denne dagen, men like etter halv ni var alle på plass på Ovretoppen.
 Alle på plass.
I fjor fikk vi ikke oppleve lamming, men i år rakk vi bare såvidt å komme inn i fjøset før første lamming var i gang. Dette var veldig spennende å se på.
 Fostervannet har gått og lamminga er igang.
Mange lam kommer ut i dagslys ved egen og "mors" hjelp. Noen må ha litt "drahjelp" av jordmødre eller jordfedre, som tilfellet er nedenfor.
 "Da er det bare å finne frambeina og dra!"
Når man har fått tak i frambeina er det bare å dra ut og nedover, så kommer lammet ut, sier gardsgutten. Og det hadde han helt rett i! Dette kan han!.
 Lammet på full fart ut i lyset.
Når lammet er ute, er det viktig at hinnen som omgir lamungen blir fjernet. Dette ordner som regel søya. Her fikser hun det enkelt selv.
 Nyfødt lamunge med hinnen den har ligget inne i "i mors mage". Søya fjerner den raskt og sleiker sitt nye lam.
Etter 6 minutt og 23 sekund ute i verden reiser lamungen seg på beina, etter at søya har mast litt på at nå er det på tide å stå. Søya maser ved å sparke lett borti i lamungene. Tenk om vi mennesker hadde utviklet oss like raskt?
 Etter 6 minutt og 23 sekund står den nyfødte lamungen på beina.
Etter bare noen minutter senere, leter lamungene etter juret til mor. Ikke rarrt man er sulten etter en ferd fra mors mage til verden. Hvor er maten? Noen fikk litt hjelp til å finne den, mens andre fant den selv.
 Ca 10 - 15 minutter etter at lammet først så dagens lys, fant den juret til mora si og begynte å suge. Livet er fantastisk.
Det er viktig at hele etterbyrden kommer ut av søya og at den ser fin ut. Da er fødselen så og si over og søya og lam kan gå arm i arm..
 Korrekt utseende på etterbyrden.
Noen lamunger må ha litt ekstrahjelp for å få i seg nok næring. Disse får mat på flaske. Det var stor stas å ha en lamunge i fanget og gi den mat.
 De er så søte.
Familien Owren hadde virkelig forberedt besøk. De stilte opp med tradisjonell gardsmat. "Kakkakaku" fra Trøndelag var noe de ikke hadde smakt før, men det falt virkelig i smak. Man kan faktisk lure litt på om noen hadde fått litt lite frokost i dag, for apetitten var på topp. Ikke nok med det, men mellomste bonden hadde til og med bakt kake. Joghurt-kake - helt på egenhånd. Den smakte nydelig.
 Sulten gjeng 1.
 Sulten gjeng 2.
 Sulten gjeng 3.
 Nydelig joghurt-Kaka - nei, jeg mener kake. Kaka er jo fotballspiller.
Etter en dag med godt samhold og nye opplevelser, skulle vi gå ned til skolen i flott vær.
 En lykkelig gjeng - noen er igjen i fjøset.
Tusen takk for oss, familien Owren. Vi er meget heldige som får komme til dere på besøk.
Tilbake
|