Lågåsildfiske
Lågåsildfisket i Mjøsa ved Vingrom
Lågåsildfisket i Mjøsa, fra Vingromlandet og oppover i Lågen, foregår i siste halvdel av september til midt i oktober måned.
Lågåsild, eller lagsild er en art innen sikslekten under laksefamilien. Navnet kommer fra Gudbrandsdalslågen der fisken går opp for å gyte om høsten. Betegnelsen lågåsild er et uttrykk fra Fåberg. I Østfold kalles den vemme, i Vinger stinte og i Odal høstsik eller småsik.
Det er gytevandringen til lågåsilda som i flere hundreår har vært grunnlaget for det omfattende og betydningsfulle fisket i Lågen. Lågåsilda hadde stor økonomisk betydning for de gardsbruk som hadde gode sildevarp. Mange eiendommer tjente mer på fisken enn på gardsdrifta ellers.
Fiskeplassen, der notfisket drives, kalles et varp. Ordet varp brukes i tillegg om retten til å bruke not på et bestemt sted. Notfisket er for øvrig knyttet til eiendomsrett som gir rett til å fiske med not. Redskapene som brukes er: not, mælkrakk og hov (stanghov, stokkhov og grunnhov).
Lågåsildfisket foregår både fra land og fra båt. Båten kalles åfløy. Ved Vingrom foregår fisket helst om morgenen fra 7.30 - 10.30. Her er det mest vanlig å bruke not. Nota ligger ca. et kvarter ute før den blir dratt inn. Det går 10 - 18 fisk på en kilo, og fisken er like god stekt som kokt.
For en del år tilbake så hadde hver gard flere varp, fra 3 - 7. På det meste var ca. 30 varp i bruk. Nå benyttes bare et varp på gardene. Til sammen er det 4 varp i bruk på strekningen Vingrom skole til Vingnes.
Vingrom skole har gode tradisjoner for å være med på lågåsildfiske, da spesielt på varpet på garden Røine. Elevene står på land og følger med. I tillegg får de også være med å dra inn nota, fordele fisken i kasser og veie den til slutt. Det er svært populært å steke fisken og spise den der eller på skolen etterpå.
av Liv Marit Strømsås
Tilbake
|