Oppstart Kribleprosjektet

Dette prosjektet er tenkt i to deler. Den første delen vil foregå på skolen og sammen med elevene. Skolene som er med i prosjektet er Øyer, Ringebu, Vinstra, Sør-Fron og Åretta ungdomsskole og elevene går på 9. trinn.

INFORMASON OM PROSJEKTET av Camilla Granlien

HVEM OG HVA?
Camilla Granlien, bor på Lillehammer og jobber som frilans folkesanger. Camilla har hovedansvar for planlegging, økonomi og gjenomføring av dette prosjektet.
Etter å ha jobbet med og tonesatt tekster av store diktere som Tor Jonsson, Olav Aukrust, Jan Magnus Bruheim, Ragnvald Skrede, Tore Ørjasæter og Bjørnstjerne Bjørnson fra Gudbrandsdalen savnet Camilla nye dikt av unge, nye, diktere/forfattere fra distriktet vårt. Hvor er de?

Camilla ønsker med dette prosjektet å gi elevene en smak på skrivekunsten og muligheten til å hilse på sin “indre lille dikter”. Kanskje bor det små diktere i flere av elevene?

Dikter Anna Kleiva, som også vil være med på prosjektet sier dette:
“Eg har skrive historier sidan eg var ei lita jente – men det var først då eg gjekk på skriveskule at eg oppdaga kor gøy det var å skrive dikt. Tidlegare hadde eg, som temmeleg mange andre i Noreg, eit nokså einsidig syn på kva eit dikt var. Eg såg for meg noko svært følsomt, kort, romantisk og STORT. Men ein av lærarane mine i Bø introduserte meg til dei danske poetane Mette Moestrup og Lone Hørslev, som skreiv det eg oppfatta som «moderne» dikt. Dei refererte til populærkultur, dei tulla med hjerte-smerte-tematikken og skreiv absolutt ikkje på rim. Så då hoppa eg på karusellen.
For meg er det eit poeng at poesi ikkje er noko som er avskore frå resten av verda, noko berre «kvalifiserte» folk kan lese. Eg trur det er ei feilaktig oppfatning – men det kjem jo også litt an på kva type poesi ein skriv. Sjølv skriv eg dikt som er relativt konkrete, forteljande og biletrike, og som eg trur alle kan lese, utan at eg trur det gjer dei simplare eller mindre komplekse av den grunn.”

NÅR?
November/desember 2011: Presentasjon. Elevene blir informert om skriveprosjektet og konserten på skolene, og at de skal få i oppgave å skrive et dikt.
Januar/februar 2012: Inspirasjonsdager/skriveverksted. Folkesanger og musiker Camilla Granlien vil sammen med dikter Anna Kleiva fra Vinstra reise rundt på skolene og inspirere og informere om skriveprosjektet. Det vil bli holdt 2 timers introduksjon, der Anna vil snakke om å skrive dikt. Form, innhold og rytme stilles fritt, men vi vil komme med tips til stev- og balladeformen (-som blir benyttet både i folkemusikken og av diktere),  og andre rytmer/formler som er vanlige å bruke. Vi vil også lytte til og gi eksempler på tonesatte dikt.
Etter denne introduksjonen vil det bli skriveverksted for elevene hvor vi kan være til stede og hjelpe igang prosjektene. Elevene kan selv velge om de vil jobbe alene eller i grupper.
Det blir to slike dager på alle skolene og tekstene skal være ferdig til utgangen av februar 2012.
Mars/april 2012: Komponering/arrangering. Når så diktene er skrevet blir de sendt til Camilla som da får i oppgave å lage og arrangere melodier til dette. Camilla har satt sammen et band med musikere med erfaring i å lage melodier til tekst. Morten Reppesgård, Gjøvik, på tangenter, Jo Fougner Skaansar, Lillehammer på bass og Camilla Granlien, Lillehammer på vokal.
April/mai 2012: Konserter. Etter at vi har lagd melodier og arrangement reiser vi tilbake til skolene og holder konsert hvor flere av elevene vil få høre sine dikt tonesatt og framført av bandet. Kanskje kan også elevene bidra med sang og diktlesning under konserten, hvis det skulle falle seg naturlig.
Mai 2012: Litteraturfestivalen. Konserten framføres tilslutt på Litteraturfestivalen som en del av deres Pegasus-program.
 
HVORFOR?
Med et slikt prosjekt og konsert vil man forhåpentligvis inspirere til å skrive egne tekster, kanskje sette ord på ting som er vanskelig, fint, flaut osv. Har eleven behov for det kan de være anonyme.
-Og hvorfor skal så diktet ende opp i en sang? Camilla tror at terskelen for å skrive dikt blir lavere for mange elever når de vet at muligheten er der for at dette kan ende opp som en sang. Musikk er noe alle ungdommer har et forhold til. Og, som tittelen på prosjektet sier, det er rytme og musikk i diktene før man har begynt tonesettingen så det å sette musikk til føles som en naturlig forlengelse av prosjektet.

DETTE PROSJEKTET BLIR DET SPENNENDE Å GØLGE VIDERE!
 
 

Tilbake